Nedover Immagini Stock
(42)Filtri rapidi:
Pagina 1 di 1
Nedover Immagini Stock
RM2W9DM1R–Udisgt fra reldalsfjeldet nedover Gaarsbottnen mod folgffonden, Norvegia, c. 1880 - c. 1900 Fotografia Vista su una profonda valle con montagne intorno ad essa, presa da una strada con un carro a fianco. Il fotografo sembra aver abbandonato. Supporto fotografico Bergen. Stampa di albumi di cartone in Norvegia
RM2K8MN4A–Oslo 1964. Mange institutusjoner og bedrifter er blitt foreslått å flytte ut av Oslo. Men det er liten glede å spore. Innstillingen fra Utflyttingsutvalget til Finansdepartementet: 19 instituusjoner kan flyttes ut AV Oslo. Fra toppen og nedover F.v.: Siviforsvarets skole ( Georg Michelet ), Sprengstoffinspeksjonen, Statskonsulentene under Landbruksdepartemenetet ( Hans Tilrem ), Losdirektoratet ( Bjarne Gilhuus-Moe ), Pensjonstrygergen sjømenn, Bryksschen ( sjømenn), Brykiskisksschen, Brykisksschen, Brykiskisksschen, Brykiskiskiskiskiskiskiskisken, Braten, Bryjeken, oppmåling, Brykiskiskiskiskiskiskiskisk
RM2AN24R4–Caratteristiche della striæ in vetro ottico . Fig. 15.-(a) Senza vetro; (6, c) vista piana attraverso la lastra di vetro arrotolata {come Fig. 10); (d, e,f) attraverso la stessa piastra buona fino a che l'occhio non aiutato potesse distinguere, molto meglio di quelli ottenuti con molti binocoli in cui la quantità di fstriae presente era trascurabile. Molti prismi e lenti, scartati dopo la lucidatura, sono stati tiu-nedover a questo ufficio dal negozio ottico allegato della Naval GunFactory a Rochester. Questi prismi sono stati scartati per conto di Smith, Bennett,!Merritt J Stri(B in Optical Glass 85 di strie, bolle, e scr
RM2K8P50J–Oslo 196010: Kunstløperen og skuespilleren Sonja Henies og skipsreder Niels Onstads hjem Granholtet på Landøya, var fylt av moderne malerier. Henie / Onstads unike privatsamling AV malerier skulle stilles ut i Kunstnernes hus. Il suo Henie i trappangangen. Maleriene på veggen: Til v. Øverst og nedover: 'Nocturne 1959' AV Tamayo, 'composition avec figure' AV Leger, 'Femmes dans la nuit' AV Miro, 'le Boquet' AV Manessier. Nederst, bak Sonja: 'Composizione' AV Poliakoff. Ytterst til h: 'Peinture 1959' AV Sonlage. Til ventre per dette: 'Lémbarcadere' AV da Silva. Sotto: 'Al cour de femme au
![. Den Norske Nordhavs-spedizione, 1876-1878. Spedizioni scientifiche; animali marini -- Mare di Norvegia; animali marini -- regioni artiche; Mar di Norvegia. 40 farten standsedes. Med Stjerten haledes Skrabetou- ottenere ateria ind ti] Hakkebraettet og holdtes inde med Bugten af en Ende. Til Stjerten ho Pukkenboltskousen fastgjordes en efter Dybden afpasset Vaegt. hvortil brugtes 3 eller 4. til de større Dybder 6 af Baillie-Maskinens Lodder, der vejede 27 Kiloer. (55 Pd.) hver. L'uomo slåp Tampen Enden af, vaeltede Vaegten overbord, og denne Iøb da med Kousen. nedover langs Touget, imltil den standsedes af den paa Foto Stock](https://c8.alamy.com/compit/pfdt2e/den-norske-nordhavs-spedizione-1876-1878-spedizioni-scientifiche-animali-marini-mare-di-norvegia-animali-marini-regioni-artiche-mar-di-norvegia-40-farten-standsedes-med-stjerten-haledes-skrabetou-ottenere-ateria-ind-ti-hakkebraettet-og-holdtes-inde-med-bugten-af-en-ende-til-stjerten-ho-pukkenboltskousen-fastgjordes-en-efter-dybden-afpasset-vaegt-hvortil-brugtes-3-eller-4-til-de-storre-dybder-6-af-baillie-maskinens-lodder-der-vejede-27-kiloer-55-pd-hver-l-uomo-slap-tampen-enden-af-vaeltede-vaegten-overbord-og-denne-iob-da-med-kousen-nedover-langs-touget-imltil-den-standsedes-af-den-paa-pfdt2e.jpg ". Den Norske Nordhavs-spedizione, 1876-1878. Spedizioni scientifiche; animali marini -- Mare di Norvegia; animali marini -- regioni artiche; Mar di Norvegia. 40 farten standsedes. Med Stjerten haledes Skrabetou- ottenere ateria ind ti] Hakkebraettet og holdtes inde med Bugten af en Ende. Til Stjerten ho Pukkenboltskousen fastgjordes en efter Dybden afpasset Vaegt. hvortil brugtes 3 eller 4. til de større Dybder 6 af Baillie-Maskinens Lodder, der vejede 27 Kiloer. (55 Pd.) hver. L'uomo slåp Tampen Enden af, vaeltede Vaegten overbord, og denne Iøb da med Kousen. nedover langs Touget, imltil den standsedes af den paa Foto Stock")
RMPFDT2E–. Den Norske Nordhavs-spedizione, 1876-1878. Spedizioni scientifiche; animali marini -- Mare di Norvegia; animali marini -- regioni artiche; Mar di Norvegia. 40 farten standsedes. Med Stjerten haledes Skrabetou- ottenere ateria ind ti] Hakkebraettet og holdtes inde med Bugten af en Ende. Til Stjerten ho Pukkenboltskousen fastgjordes en efter Dybden afpasset Vaegt. hvortil brugtes 3 eller 4. til de større Dybder 6 af Baillie-Maskinens Lodder, der vejede 27 Kiloer. (55 Pd.) hver. L'uomo slåp Tampen Enden af, vaeltede Vaegten overbord, og denne Iøb da med Kousen. nedover langs Touget, imltil den standsedes af den paa
RM2K8T637–OSLO 1987-10-22: TRIKKEULYKKE I OSLO. 67 år gammel kvinne omkommer da vogn 606 på Holmenkollbanen mister bremsene og sporer AV ved Midtstuen stasjon. Vognen er AV typen bekledt med teak, som ble bygget til vinter-OL 1952. Vognen fra Oslo Sporveier var på tur nedover fra Frognerseteren da den løp løpsk, veltet og ble nesten knust. 12 personer le kjørt til sykehus, hvorav en med alvorlige skader. De åtte andre vognene i samme serie ble med en gang tatt ut av trafikk for kontroll. DET ble klart at ulykken skyldtes dårlig sveis i et bremsestag, som var felles for alle de tre bremsesystemene til
RM2AM1HFE–Skrifter - Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab . e betydning er fisket drivgarn med (se la fig. 39).Dette, som skal vaere opfundet av en klokker paa Skindstakrudi Faaberg (vistnok Erich Bjørnsgaard), har følgende dimen-sioner: laengde: 50 m., dybde 2.io m. (Halvdelen faeldt er). Maske-vidden er 39 mm. (1V2 tomme). Brukes Sikdrivgarnene kun om natten. De i lattimi oftest av ganske tobaater langsomt nedover elfica paa steder med nogenlunde io no. 21 MJØSENS FISKER OG FISKERIER 95 jevn bund og svak strøm. Er Drivgarnspladsene vaesentlig desamme som brukes sotto drivgarnsfiske efter lagesild. Fiskerieter
RM2K8KH1M–OSLO 1987-10-22: TRIKKEULYKKE I OSLO. 67 år gammel kvinne omkommer da vogn 606 på Holmenkollbanen mister bremsene og sporer AV ved Midtstuen stasjon. Vognen er AV typen bekledt med teak, som ble bygget til vinter-OL 1952. Vognen fra Oslo Sporveier var på tur nedover fra Frognerseteren da den løp løpsk, veltet og ble nesten knust. 12 personer le kjørt til sykehus, hvorav en med alvorlige skader. De åtte andre vognene i samme serie ble med en gang tatt ut av trafikk for kontroll. DET ble klart at ulykken skyldtes dårlig sveis i et bremsestag, som var felles for alle de tre bremsesystemene til
RM2K8P8MA–Oslo 19860930. Avgjørelsen AV hvem som skal arrangere vinter-OL i 1992 blir tatt i Lausanne i Sveits i oktober. En stor tropp reiser nedover per å jobbe med saken og ha møter med IOC. 1. rekke f.v. Dag Jensvoll, Einar Moe, Odd Seim-Hagen, Petter Rønningen, HKH kronprins Harald, OLE Skjetne, Hans B. Skaset, per Ottesen, Trygve Tamburstuen og Arild Sletten. 2. rekke f.v. Per Heggenes, Kai Krüger Henriksen, Jack Waitz, Atle Schjøtt, Kåre Ørnung, Grete Waitz, Odd Bye, Ole Jacob Libæk, Troels I. Miller og Jomar Selvaag. 3. rekke f.v. Arild Kjæreng, Gerd Moen, Anne Katrine Ottesen, Vibeke Seim-
RM2K8NGP5–OSLO 19650305 Granatsaken: Ukjent person som rigget op håndgranater med snubletråder sprredte frykt i Oslo-området hele våren 1965. 30 håndgranater ble stjålet fra Trandum militærleir, og seks AV disse better hvert brukt. Til alt hell omkom ingen, men en person ble skadet i en av eksplosjonene. Il suo dimostrante de to guttene Jan Ståle Ulvin (tv) og Tore Kopseng hvordan de kom nedover Kjærringstien med hunden, slik som på bildet. Sopra stien var det spendeva snubletråder, og granaten ble utløst idet de passerte, uomini til alt hadde stor fart, og ble ikke truffet. Foto: Laurvik / NT
RM2AM1FAR–Skrifter - Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab . enformaar a føre hoven langs bunden. Eftersom baaten begynderat naerme sig den nedre ende hølen av, kommer asa hovstangenstadig stigende høiere og høiere op su vandflaten, idet hølenjevnt grundes op nedover. Tilslut maa roeren igjen snu aafløienfor a den ikke skal drive ut su det nedenfor liggende stryk.Ved strømmens hjaelp og litt assistenza fra hovførerens sidekommer asa hoven igjen op i overflaten nedenfor baaten, hvor-efter den hales ind og tømmes per sedersi indhold, om der da ernoget. I de fleste "kast" faaes intet. Er der i det hele
RM2AM0PC7–Skrifter - Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab . rretdriv utsaettes granato og traelvkes - ho motsaetning tilhvad er almindelig sedvane per lagesild- og sikdrivgarnets vedkom-mende - som regel blot fra e n baat, idet drivingen sker alenemed strommens egen kraft. Naar garnet er utsat overst paa drive-pladsen tvers paa strommen har baatens roer kun a passe paa atden ende av, granato som m^ed et dragtaug er faestet til baaten, drivermed stessa hurtighet nedover som den anden ende, hvis beliggen- 128 HARTVIG HUITFELDT-KAAS [1916 Het kan bestemmes ved en paa våndets overflate flj^tende traekavl,der v
RMKK0K4A–Nedover Tistedalen mot Fredrikshald seet fra Veden n. nb digifoto 00222 20160311 bldsa NGU0433
RM2AFN3RY–. Til Jeneseis kilder; Den Norske Sibirieskspeditions reise, 1914. jurter naer templet.Forf. tilbyder gaver per a slippe ind mi templet igjen.Ved fiskerhytten nedenfor Utt.Uren elv. Kanoen slippes ned langs land.Landskab fra Bei-kem øvre løb.Nedover øvre Bei-kem.Brj^dsom reisemaade. XII Fra Bei-kem mellem Utinski porog og Uiuk, Utinski porog. Landskab fra den østligste del af vSojot-steppen. Steppesojoter. Ho selskab hos Georgi Pawlowitsch Safianow, Tapsa. "Den hvide zar da" sotto opførelse. Smaaskog langs Ulu-kem i den centrale del Sojot af-steppen. Vi kniber en gud ho "aavaen". Landskab fra
RMKK0M38–Strynsvand seet nedover vandet fra Hjelle ho Opstryn n. nb digifoto 00066 20160329 bldsa NGU0519
RM2AGC9C1–. Museo Bergens årbok. Ijaa, tosigder og en gjenstand, bestemmelse hvis ikke sikkert kan af-gjøres, uomini som cane sandsynligvis maa regnes til gaardsredskaberne(tig. 29). Den bestaar af en jernstang, 23 cm. lang, med en løkkei hver ende; til den ene ende er faestet en dreibar hempe, hvorider hae.nger et jernled, som baerer en rektangulaer aflang jernplade,hvis mittente er lidt bøiet nedover; ho begge mittente er pladen gjennem-skaaret med et aflangt firkantet hul, indrettet som en remspaendemed en bevaegelig strappato. Til det fuldstaendige redskab maa il suo alt-asa taenkes a remmer, hvis naermere indretning cane er
RMKK0MFF–8155 Udsigt nedover Skjerven Eide mod ho Hardanger n. nb digifoto 20160404 00036 bldsa L KK0311
![. Museo Bergens årbok. gen vede betydehgerester af trae, hvoraf det fi-emgaar, a skaftet har vaeretganske smalt øverst og noget bredere nedover. Størrelsenkan ikke maales. 0. Brudstykker af en liden sah med udvidet bøile som Rygh, fig. 443.f. En ufuldstaendig sigd. 1905] Fortegnelse over indkonine sager mi 1905. g. Nogie brudstykker. som antagelig er af et simpelt hidsel. h. Brudstykker af et par linheJder af stessa forma som B. 4864m. AFB. Ab. 1892 lig. 10. Det foreliggende eksemplar erforsaavidt vaerre medfaiet, som samtlige tinder knaekketog er det ene traeskaft er helt opløst; derimod er det ee Foto Stock](https://c8.alamy.com/compit/2agb808/museo-bergens-arbok-gen-vede-betydehgerester-af-trae-hvoraf-det-fi-emgaar-a-skaftet-har-vaeretganske-smalt-overst-og-noget-bredere-nedover-storrelsenkan-ikke-maales-0-brudstykker-af-en-liden-sah-med-udvidet-boile-som-rygh-fig-443-f-en-ufuldstaendig-sigd-1905-fortegnelse-over-indkonine-sager-mi-1905-g-nogie-brudstykker-som-antagelig-er-af-et-simpelt-hidsel-h-brudstykker-af-et-par-linhejder-af-stessa-forma-som-b-4864m-afb-ab-1892-lig-10-det-foreliggende-eksemplar-erforsaavidt-vaerre-medfaiet-som-samtlige-tinder-knaekketog-er-det-ene-traeskaft-er-helt-oplost-derimod-er-det-ee-2agb808.jpg ". Museo Bergens årbok. gen vede betydehgerester af trae, hvoraf det fi-emgaar, a skaftet har vaeretganske smalt øverst og noget bredere nedover. Størrelsenkan ikke maales. 0. Brudstykker af en liden sah med udvidet bøile som Rygh, fig. 443.f. En ufuldstaendig sigd. 1905] Fortegnelse over indkonine sager mi 1905. g. Nogie brudstykker. som antagelig er af et simpelt hidsel. h. Brudstykker af et par linheJder af stessa forma som B. 4864m. AFB. Ab. 1892 lig. 10. Det foreliggende eksemplar erforsaavidt vaerre medfaiet, som samtlige tinder knaekketog er det ene traeskaft er helt opløst; derimod er det ee Foto Stock")
RM2AGB808–. Museo Bergens årbok. gen vede betydehgerester af trae, hvoraf det fi-emgaar, a skaftet har vaeretganske smalt øverst og noget bredere nedover. Størrelsenkan ikke maales. 0. Brudstykker af en liden sah med udvidet bøile som Rygh, fig. 443.f. En ufuldstaendig sigd. 1905] Fortegnelse over indkonine sager mi 1905. g. Nogie brudstykker. som antagelig er af et simpelt hidsel. h. Brudstykker af et par linheJder af stessa forma som B. 4864m. AFB. Ab. 1892 lig. 10. Det foreliggende eksemplar erforsaavidt vaerre medfaiet, som samtlige tinder knaekketog er det ene traeskaft er helt opløst; derimod er det ee
RMKK1544–Elvebrudd ved Aabufos, Fra Bommestad bro nedover elfica. Til venstre Bommestadfisket. G.H. 11. aug. 31 n. nb digifoto 00576 20160211 bldsa GH01 00145
RM2AGD0KR–. Museo Bergens årbok. Fig. 15. 1/2-. Fio-. lb. 20 Haakon Schetelig. [N. 7 Udenfor kammerets gavl mod vest stod en skjoldbule 18 cm. overbunden og i saadan stilling-, all uomo kan slutte, a skjoldet har vaeretsat ned lei, laenet mod kistens vestre gavl. Af hulens plads kanman cane udlede ikke noget om skjoldpladens størrelse, da den sik-kert er lidt gledet nedover, efterat brettet var fortaeret. Af smaatraerester, som er fastrustet til hulens kant, kan uomo se, a skjold-hrettet har blevet incluso 0,7 cm. tykt, og a det har blevet incluso, fladt skjønthulens rand er lidt skråa. Haandtaget ikke har havt jernbeslag.S
RMKK14TB–Elvebrudd ved Aabufos, Fra Bommestad bro nedover elfica. Til venstre Bommestadfisket. G.H. 11. aug. 31 n. nb digifoto 20160211 00573 bldsa GH01 00142
RM2AFMATR–. Til Jeneseis kilder; Den Norske Sibirieskspeditions reise, 1914. Ho-ra Â"MiaianÂ". 129 dÃ'ren. Det var værtinden, vilde som gjà sei sig et erinde ind;uomini ho det stessa hun aabnede dÃ'ren, viste Barbaas tænderog knurrede vildt hende mod. Han havde lagt sig paa dÃ'r-tærskelen og slÃ¥p absolut ingen ind, fÃ'r vi var vaagne. Naturen omkring Ust Algiak skoghytte var meget vakker.Man kunde nærmest tro, all uomo befandt sig etsteds mi sæter-regionen ho Norge. Der var smaavoksen granskog med storeklatter af lÃ'vskog iblandt. Gjennem den flade dalbund faldtelven ho stille nedover slyng. Smaagutterne stod
RM2AM6N42–Forhandlinger i Videnskabs-selskabet ho Christiania . 1* [ K. KYGH. Fondo BRONCEALDEREN FRA I DET NORDENFJ. NORGE. der mi 1876 blev suppleret med en celt, som fandtes laengerenede ho bakken,. Der er grund til al tro, in den har vaeretnedlagt med de øvrige sager, uomini senere er gledet nedover.Fundet1 bestaar af følgende sager (T. 251-258 og 1773): a. En hovedring, der maa hanno havt stessa hovedform som denfra Hamang ho Berum (Aarsb. 1870 fig. 2 og n° 130) ellerSv. Forns. 231 og 232. Nu er ikke mere tilbage fine denvredne del med et ganske ubetydelig! Stykke af de ovale pla-der mi hver ende, og de 2 spira
RMRHWC27–. Musei Bergens aarbok. 40 Johan Daniel Landmark. [N. 4 av stessa elv, Asa Stardalen blir a betragte som en vaeldig øst- vestgaaende isrende, der har avskaaret de tidligere syd-nord løpende elvelinjer. - En nøiagtig betragtning av denne egn fører tanken ind mi rogna sarcoptica forskjellige antagelser, som alle er omtrent come usikre og gjensidig ophaever hverandre. Uomo derfor bør elemento di ritegno sig alene til det som kan iagttas i de nuvaerende daler. Elveløpene kan vaere omlagt flere gange paa forskjellig vis. Fig. XXV viser Jølsterdalen nedover mot Skei e. Il suo uomo har med fremtraedende ty- delighet den typiske U-per
RMRHWHCH–. Musei Bergens aarbok. Scienza e storia naturale. Kvamshestens devonfelt. 47 vaere a det nordenforliggende particol er forskjøvet mot øst, og enden av de røde sandstenslag er blit haengende igjen og reist derved og bøiet av. Det søndenfor liggende particol kan vaere ogsaa skjøvet mot vest. Det sidste vilde ogsaa stemme med forholdene ho Tjønne- botn". Som ovenfor naevnt antok Omvik a den beskrevne lagraekke av grønne og røde sandstener ved Bjørndalsvand fortsaetter sotto. Fig. 26. Kartskisse oltre strøket n. v. ior Blaavand. Stauren (Bleiestauren) og skraaner nedover ho Hellebergets bratte nordside indti
RMKYBNHF–Nedover Grøndalen 16. aug. 1909. Horizontale Schnichten - no-nb digifoto 00614 20160211 bldsa GH01 00183
![. Musei Bergens aarbok. 1914-15] Fjeldbygningeu mellem Sørfjorden og- Samnangerfjorden. Som det av dette vil frenigaa. har man mi Heklandsmarken per litt større, uomini smale marmorforekomster og flere mindre linser. Ca. 100 m. vest per det store, tidligere omtalte marmorprotil ho elfica stod ho Skaftaamarken en marmor som jeg kunde forfølge nogen hundrede metro nedover langs elfi hvis bredder snart blev utilgjaengelige. Idet jeg fortsatte videre nedover mot Skaftaa, fandt jeg i en høide av ca. 150 m. o. h. marmor ho Skaftaaelven. Marmoren strøk. Fig. 24. Marmorbrud Skaftaa paa, Osterø. asa su paa Foto Stock](https://c8.alamy.com/compit/rhwh3b/musei-bergens-aarbok-1914-15-fjeldbygningeu-mellem-sorfjorden-og-samnangerfjorden-som-det-av-dette-vil-frenigaa-har-man-mi-heklandsmarken-per-litt-storre-uomini-smale-marmorforekomster-og-flere-mindre-linser-ca-100-m-vest-per-det-store-tidligere-omtalte-marmorprotil-ho-elfica-stod-ho-skaftaamarken-en-marmor-som-jeg-kunde-forfolge-nogen-hundrede-metro-nedover-langs-elfi-hvis-bredder-snart-blev-utilgjaengelige-idet-jeg-fortsatte-videre-nedover-mot-skaftaa-fandt-jeg-i-en-hoide-av-ca-150-m-o-h-marmor-ho-skaftaaelven-marmoren-strok-fig-24-marmorbrud-skaftaa-paa-ostero-asa-su-paa-rhwh3b.jpg ". Musei Bergens aarbok. 1914-15] Fjeldbygningeu mellem Sørfjorden og- Samnangerfjorden. Som det av dette vil frenigaa. har man mi Heklandsmarken per litt større, uomini smale marmorforekomster og flere mindre linser. Ca. 100 m. vest per det store, tidligere omtalte marmorprotil ho elfica stod ho Skaftaamarken en marmor som jeg kunde forfølge nogen hundrede metro nedover langs elfi hvis bredder snart blev utilgjaengelige. Idet jeg fortsatte videre nedover mot Skaftaa, fandt jeg i en høide av ca. 150 m. o. h. marmor ho Skaftaaelven. Marmoren strøk. Fig. 24. Marmorbrud Skaftaa paa, Osterø. asa su paa Foto Stock")
RMRHWH3B–. Musei Bergens aarbok. 1914-15] Fjeldbygningeu mellem Sørfjorden og- Samnangerfjorden. Som det av dette vil frenigaa. har man mi Heklandsmarken per litt større, uomini smale marmorforekomster og flere mindre linser. Ca. 100 m. vest per det store, tidligere omtalte marmorprotil ho elfica stod ho Skaftaamarken en marmor som jeg kunde forfølge nogen hundrede metro nedover langs elfi hvis bredder snart blev utilgjaengelige. Idet jeg fortsatte videre nedover mot Skaftaa, fandt jeg i en høide av ca. 150 m. o. h. marmor ho Skaftaaelven. Marmoren strøk. Fig. 24. Marmorbrud Skaftaa paa, Osterø. asa su paa
RMKYEDTJ–Utsigt nedover Graddisdalen ho Saltdalen Solvågtind ho bagrunden og Baatfjeld til høire - no-nb digifoto 20160317 00148 bldsa NGU0387
RMRHWDKK–. Musei Bergens aarbog. La scienza. J909J Reliefstudier fra Søndfjord. 33 Holsendalen avslutter sig traugformet inde i f jeldet mot Hauke- dalsvand. Der fører en saenkning oltre kammen til dette dalføre. Il suo Fjeldpartiet er ca. 565 m. høit. Passagen er dannet ved isskuring. Større og mindre flytblokke ligger spredt overalt fjeldet paa, og overgangen har i det hele en U-formet kontur. Passet forøvrig er ganske kort. Selve fjeldflaten knapt er et par hundrede metro i. Fig. 32. Fra Holsenvandets nordside. laengde. Asa baerer det nedover mot Haukedalsvand, der hører til Gaulas nedslagsdistrikt. Fra Gau
![. Musei Bergens aarbog. La scienza. 1909] Reliefstudier fra Søndfjord. 17 kløftens bund er tane laengde ca. 40 m., bredden tiltar, jo naermere man kommer Vieskaret fra 5 til 20 m. Løsmaterialet omkring ero- sionsruinens uft er avsat paa terra tørt og ikke av sjøen sotto maksi- mamma saenkning av efter istiden. Yandet naadde ikke asa høit op. Heldningen baerer nedover mot Movandet. Gli uomini elfica har ho peccato tid selvfølgelig gaat den motsatte vei. Ut snevringen av er den. Fig. 18. Set Elvekløften mot nord-vest. kommet fossende ho sterk fart, derpaa har den dannet en stor bak- evje, som hulet ut peccato halvcylindr Foto Stock](https://c8.alamy.com/compit/rhwdxh/musei-bergens-aarbog-la-scienza-1909-reliefstudier-fra-sondfjord-17-kloftens-bund-er-tane-laengde-ca-40-m-bredden-tiltar-jo-naermere-man-kommer-vieskaret-fra-5-til-20-m-losmaterialet-omkring-ero-sionsruinens-uft-er-avsat-paa-terra-tort-og-ikke-av-sjoen-sotto-maksi-mamma-saenkning-av-efter-istiden-yandet-naadde-ikke-asa-hoit-op-heldningen-baerer-nedover-mot-movandet-gli-uomini-elfica-har-ho-peccato-tid-selvfolgelig-gaat-den-motsatte-vei-ut-snevringen-av-er-den-fig-18-set-elvekloften-mot-nord-vest-kommet-fossende-ho-sterk-fart-derpaa-har-den-dannet-en-stor-bak-evje-som-hulet-ut-peccato-halvcylindr-rhwdxh.jpg ". Musei Bergens aarbog. La scienza. 1909] Reliefstudier fra Søndfjord. 17 kløftens bund er tane laengde ca. 40 m., bredden tiltar, jo naermere man kommer Vieskaret fra 5 til 20 m. Løsmaterialet omkring ero- sionsruinens uft er avsat paa terra tørt og ikke av sjøen sotto maksi- mamma saenkning av efter istiden. Yandet naadde ikke asa høit op. Heldningen baerer nedover mot Movandet. Gli uomini elfica har ho peccato tid selvfølgelig gaat den motsatte vei. Ut snevringen av er den. Fig. 18. Set Elvekløften mot nord-vest. kommet fossende ho sterk fart, derpaa har den dannet en stor bak- evje, som hulet ut peccato halvcylindr Foto Stock")
RMRHWDXH–. Musei Bergens aarbog. La scienza. 1909] Reliefstudier fra Søndfjord. 17 kløftens bund er tane laengde ca. 40 m., bredden tiltar, jo naermere man kommer Vieskaret fra 5 til 20 m. Løsmaterialet omkring ero- sionsruinens uft er avsat paa terra tørt og ikke av sjøen sotto maksi- mamma saenkning av efter istiden. Yandet naadde ikke asa høit op. Heldningen baerer nedover mot Movandet. Gli uomini elfica har ho peccato tid selvfølgelig gaat den motsatte vei. Ut snevringen av er den. Fig. 18. Set Elvekløften mot nord-vest. kommet fossende ho sterk fart, derpaa har den dannet en stor bak- evje, som hulet ut peccato halvcylindr
![. Musei Bergens aarbog. La scienza. 1909] Reliefstudier fra Søndfjord. linjede gjel nedover den nuvaerende dalside en er ikke uanseelig dannelse. Forholdet lei av er ganske stessa arte som ved dalen mellem Førdenipen og Steinheien, kun a denne sidste dal er V-formet. Derfra Ogsaa gaar der et aldeles retlinjet gjel ned til Aangedalens bund. Det virker av omtrent dybde som en mellem gate fire-eta- tagers hus. Jeg tror ikke, a disse er gjel dannet efter den sidste nedisning. Fig. 5 viser en noget anden daltype. Det er Aasen- dalen paa sydsiden Movandet av. Oppe ved 1 til 2 synes vi in ettari rester av Foto Stock](https://c8.alamy.com/compit/rhwe2j/musei-bergens-aarbog-la-scienza-1909-reliefstudier-fra-sondfjord-linjede-gjel-nedover-den-nuvaerende-dalside-en-er-ikke-uanseelig-dannelse-forholdet-lei-av-er-ganske-stessa-arte-som-ved-dalen-mellem-fordenipen-og-steinheien-kun-a-denne-sidste-dal-er-v-formet-derfra-ogsaa-gaar-der-et-aldeles-retlinjet-gjel-ned-til-aangedalens-bund-det-virker-av-omtrent-dybde-som-en-mellem-gate-fire-eta-tagers-hus-jeg-tror-ikke-a-disse-er-gjel-dannet-efter-den-sidste-nedisning-fig-5-viser-en-noget-anden-daltype-det-er-aasen-dalen-paa-sydsiden-movandet-av-oppe-ved-1-til-2-synes-vi-in-ettari-rester-av-rhwe2j.jpg ". Musei Bergens aarbog. La scienza. 1909] Reliefstudier fra Søndfjord. linjede gjel nedover den nuvaerende dalside en er ikke uanseelig dannelse. Forholdet lei av er ganske stessa arte som ved dalen mellem Førdenipen og Steinheien, kun a denne sidste dal er V-formet. Derfra Ogsaa gaar der et aldeles retlinjet gjel ned til Aangedalens bund. Det virker av omtrent dybde som en mellem gate fire-eta- tagers hus. Jeg tror ikke, a disse er gjel dannet efter den sidste nedisning. Fig. 5 viser en noget anden daltype. Det er Aasen- dalen paa sydsiden Movandet av. Oppe ved 1 til 2 synes vi in ettari rester av Foto Stock")
RMRHWE2J–. Musei Bergens aarbog. La scienza. 1909] Reliefstudier fra Søndfjord. linjede gjel nedover den nuvaerende dalside en er ikke uanseelig dannelse. Forholdet lei av er ganske stessa arte som ved dalen mellem Førdenipen og Steinheien, kun a denne sidste dal er V-formet. Derfra Ogsaa gaar der et aldeles retlinjet gjel ned til Aangedalens bund. Det virker av omtrent dybde som en mellem gate fire-eta- tagers hus. Jeg tror ikke, a disse er gjel dannet efter den sidste nedisning. Fig. 5 viser en noget anden daltype. Det er Aasen- dalen paa sydsiden Movandet av. Oppe ved 1 til 2 synes vi in ettari rester av
RMRHWDK3–. Musei Bergens aarbog. La scienza. 34 Johan Daniel Landmark. [N. 9. derved et langt løp. Jeg har saerlig undersøkt partiet fra Sande op gjennem Viksdalen til Haukedalsvand. Se kart- skisse nr. III. Ved Sande er dalen tem- melig vid. Der er flere dal- nes fine ho Forde. De er ikke av høide synderlig, menstraek- ker sig langt ut. Det inter- essanteste punkt ligger en 3 til 4 km. ovenfor hovedkir- ken ved gaarden Foss. Fig. 33 viser forholdene lei. L'uomo ser op gjennem dalen, altsaa østover, og vender ryggen nedover mot Sande. La os nu iagtta dette land- skab nøiagtig og med nogen eftertanke. Til høir
![. Den Norske Nordhavs-spedizione, 1876-1878. Spedizioni scientifiche; animali marini -- Mare di Norvegia; animali marini -- regioni artiche; Mar di Norvegia. 40 farten standsedes. Med Stjerten haledes Skrabetou- ottenere ateria ind ti] Hakkebraettet og holdtes inde med Bugten af en Ende. Til Stjerten ho Pukkenboltskousen fastgjordes en efter Dybden afpasset Vaegt. hvortil brugtes 3 eller 4. til de større Dybder 6 af Baillie-Maskinens Lodder, der vejede 27 Kiloer. (55 Pd.) hver. L'uomo slåp Tampen Enden af, vaeltede Vaegten overbord, og denne Iøb da med Kousen. nedover langs Touget, imltil den standsedes af den paa Foto Stock](https://c8.alamy.com/compit/rcyjwe/den-norske-nordhavs-spedizione-1876-1878-spedizioni-scientifiche-animali-marini-mare-di-norvegia-animali-marini-regioni-artiche-mar-di-norvegia-40-farten-standsedes-med-stjerten-haledes-skrabetou-ottenere-ateria-ind-ti-hakkebraettet-og-holdtes-inde-med-bugten-af-en-ende-til-stjerten-ho-pukkenboltskousen-fastgjordes-en-efter-dybden-afpasset-vaegt-hvortil-brugtes-3-eller-4-til-de-storre-dybder-6-af-baillie-maskinens-lodder-der-vejede-27-kiloer-55-pd-hver-l-uomo-slap-tampen-enden-af-vaeltede-vaegten-overbord-og-denne-iob-da-med-kousen-nedover-langs-touget-imltil-den-standsedes-af-den-paa-rcyjwe.jpg ". Den Norske Nordhavs-spedizione, 1876-1878. Spedizioni scientifiche; animali marini -- Mare di Norvegia; animali marini -- regioni artiche; Mar di Norvegia. 40 farten standsedes. Med Stjerten haledes Skrabetou- ottenere ateria ind ti] Hakkebraettet og holdtes inde med Bugten af en Ende. Til Stjerten ho Pukkenboltskousen fastgjordes en efter Dybden afpasset Vaegt. hvortil brugtes 3 eller 4. til de større Dybder 6 af Baillie-Maskinens Lodder, der vejede 27 Kiloer. (55 Pd.) hver. L'uomo slåp Tampen Enden af, vaeltede Vaegten overbord, og denne Iøb da med Kousen. nedover langs Touget, imltil den standsedes af den paa Foto Stock")
RMRCYJWE–. Den Norske Nordhavs-spedizione, 1876-1878. Spedizioni scientifiche; animali marini -- Mare di Norvegia; animali marini -- regioni artiche; Mar di Norvegia. 40 farten standsedes. Med Stjerten haledes Skrabetou- ottenere ateria ind ti] Hakkebraettet og holdtes inde med Bugten af en Ende. Til Stjerten ho Pukkenboltskousen fastgjordes en efter Dybden afpasset Vaegt. hvortil brugtes 3 eller 4. til de større Dybder 6 af Baillie-Maskinens Lodder, der vejede 27 Kiloer. (55 Pd.) hver. L'uomo slåp Tampen Enden af, vaeltede Vaegten overbord, og denne Iøb da med Kousen. nedover langs Touget, imltil den standsedes af den paa
Risultati della ricerca per Nedover Foto Stock e Immagini (42)
Pagina 1 di 1